Intuisjon som motvekt til kunstig intelligens

Kunstig intuisjon. Smak på de ordene. Hva sier intuisjonen din om dem? At det er en motsigelse? Det sier min. Nettopp det gjør at jeg ikke frykter kunstig intelligens.

De siste årene har det vært mye snakk om at vi må endre måten vi jobber på for å muliggjøre digital transformasjon. Vi må ha egenskaper som gjør oss åpne og nysgjerrige, vi må tørre å feile og ta raske beslutninger. I tillegg til å drive med kontinuerlig forbedring av måten vi jobber på, skal vi innovere ved å skape helt nye produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Og ikke minst skal vi overlate manuelle rutineoppgaver til roboter, og frigi tid til å bruke hjernen vår kreativt i samspill med intelligente roboter. Disse håndterer komplekse og store datasett og serverer oss innsikt som vi ikke visste fantes. Hvis vi klarer alt dette kommer vi ikke bli overkjørt av det digitale toget.

Frykt for Kunstig Intelligens

Mange er skeptiske til kunstig intelligens. Mange vet nok ikke heller helt hva det innebærer. Kunstig intelligens er likevel viktig nok til at det er laget en nasjonal strategi for den.

Det er likevel naturlig og sunt at vi er skeptiske til kunstig intelligens, fordi vi må spørre oss: hva betyr det for vår intelligens? Intelligensen vår har gjort oss til den regjerende arten på jorden, og nå beskriver Yuval Harari, en anerkjent historiker og filosof, at vi med utvikling av kunstig intelligens og programmering av celler og gener skaper «supermennesker». De vil utvikle seg til å bli en ny art etter Homo Sapiens, nemlig Homo Deus. Homo Deus vil være overlegne Homo Sapiens, med sin udødelighet som følge av at vi har byttet bort naturlige materialer som vi i dag består av (bortsett fra en kunstig hofte, en pacemaker og endel silikon her og der) med høyteknologiske lemmer, celler og tanker. Dystopisk eller fantastisk? Det kommer an på hvem du spør. Dem som tror menneskeheten for alltid skal bo på vår blå planet, og dem som tror vi må bosette oss på et helt annet sted i galaksen. Så ja, det er helt naturlig at vi er skeptiske.

Utvikling i en etisk kontekst

Så hva skal vi bruke denne skepsisen til, på reisen til vår teknologiske utopia? Jeg mener at vi i tillegg til å bruke intelligensen vår, så må vi bruke intuisjonen vår – og være tilstede når vi utvikler ny teknologi. Vi må sette utviklingen i en etisk kontekst hvor vi spør oss om hva teknologien vil erstatte og hvordan vi kan bevare det menneskelige behovet for å ha en meningsfull tilværelse. En tilværelse der man får brukt evnene sine og får belønning for arbeidet man har brukt dem på. En tilværelse der man jobber sammen med andre mot felles mål. Vi må klare å ivareta dette når vi automatiserer bort oppgaver og stillinger. Vi må klare å gjøre begge deler, både utvikle fantastisk ny teknologi, og sikre at menneskelige ressurser ikke blir irrelevante på veien.

Dette må vi klare fordi ny teknologi kan gjøre farlige jobber, som det å hente ut mennesker fra rasområder, sikrere. Ny teknologi kan gjøre kjedelige jobber, som det å samle inn data til en analyse, kjekkere. Ny teknologi kan gjøre komplekse jobber, som det å finne en kreftkur, enklere. Ny teknologi kan også gi mange nye jobber, som «tech ethicist» og «romfartsguide», «personlig utdanningsguide» og «urban sikkerhetskoordinator», «hyperintelligent transportingeniør» og «robot-relasjonsrådgiver», eller hva med «cyborg designer»?

Hvis intuisjonen vår virker hensiktsmessig på denne reisen er jeg optimistisk på menneskehetens vegne. Men vi har en jobb å gjøre allerede nå, ved å være bevisst på dette. Alle som jobber med å utvikle eller å ta i bruk for eksempel roboter, kunstig intelligens, biometrisk teknologi eller utvidet og virtuell virkelighet, må sette dette på agendaen og ta stilling til hvilken etisk strategi vi skal ha.

Intuisjon som etisk kompass

Steve Jobs har angivelig sagt følgende: «Intuition is a powerful thing, more powerful than intellect, in my opinion». Intuisjon er vår ubevisste kunnskap og forståelse som formes av personlighet, erfaringer, kunnskap og ubevisst tenkning. Hjernen, med alle dens kjente og ukjente fantastiske evner på autopilot. Dette kan ikke programmeres og overføres til maskiner. Jeg tviler på at kunstig intuisjon kan utvikles, den er unik for oss mennesker og vi må derfor være bevisste på hvordan vi selv utvikler og bruker den, fordi det betyr noe for de valgene vi tar når vi utvikler og tar i bruk ny teknologi. Og når vi utvikler og tar i bruk ny teknologi må vi samtidig utvikle nye jobber. Da kan det være en fordel å kombinere kompetanse, kreativitet og intuisjon, der intuisjonen kan fungere som vårt instinktive, etiske, menneskelige kompass. Kanskje det vil vise seg at kunstig intelligens vil gi oss økt intuisjon, fordi vi frigjør kapasitet som vi nå bruker på å forstå, huske og forvalte store mengder med informasjon? Det sies at «ingen vet hva fremtiden vil bringe» men vi påvirker den med det vi bringer inn i den.

Dette innlegget var først på trykk i Computerworld i september-utgaven 2019. 

Legg igjen en kommentar