Frykt ikke robotene

Ikke vær redd for at robotene kommer og tar jobbene våre. Vær heller redd for at det ikke skjer.

Ny teknologi er på full fart inn i alle norske virksomheter. Selv om for eksempel robotisering stort sett er under utprøving, ser vi at potensialet for effektivisering og automatisering er stort. Mulighetsrommet diskuteres og omfavnes av de fleste ledere, både politisk og i næringslivet.

Mange kan likevel kjenne på man ikke vet hvor veien går videre. Hvilke jobber blir borte, og hvor mange kan fortsette med det de holder på i dag? Dagens euforiske ledere har i overraskende liten grad konkrete strategier for hvordan de kan trene sine ansatte inn i en ny virkelighet. Da vet vi at endringsmotstand, uvitenhet og kanskje en viss dose fryktdrevet latskap kan slå inn. Det er slitsomt å være i endring, og det er slitsomt å drive den. Kanskje bedre for alle å la være og vente til hypen går over?

Les også: Mangelen på psykologisk kapital truer digitalisering

Alarmerende

Det er utvilsomt en dårlig ide. For våre store utfordringer innen helse, velferd, forsvar, skole og rettsvesen kan nytenkning og digitalisering gjøre store utslag. I det perspektivet er det alarmerende at vi som fellesskap er lite villige til å gå inn i de nødvendige endringene for å løfte samfunn og næringsliv videre. På den globale innovasjonsindeksen (Global Innovation Index) for 2018 er Norge nå på 19. plass, langt bak våre naboland. Det forteller dessverre endel om vår felles vilje og evne til endring på ledelsesnivå. Digital transformasjon er ikke en serie av initiativer. Heller ikke er det en organisasjonsform som magisk transformerer alt. Det er heller ikke implementering av enkelte teknologier som kunstig intelligens eller robotisering. Det er alt sammen samtidig, i en symbiotisk og dynamisk endringsprosess som aldri egentlig tar slutt.

Står fortsatt i gamle rutiner

Basert på møter og samtaler med ledere og ansatte i både offentlig og privat virksomhet er det tydelig at mange allerede tar gode steg mot innovasjon og nyskapning. Men mange står fortsatt i gamle rutiner, gamle måter å måle ansattes innsats på og hierarkiske styringsmodeller. Vi treffer styrer uten digital kompetanse, og vi treffer ledere som er mer opptatt av å beholde makt enn å drive verdiskapning. Noen ganger ser vi til og med at fagforeninger hentes inn for å unngå den minste endring, og vi ser dessverre at mange mellomledere unngår å ta i bruk nye digitale løsninger fordi de ikke ønsker å forholde seg til de personalmessige konsekvensene av å innføre dem.

Ødeleggende fokus

På den andre siden ser vi at noen virksomheter fokuserer litt for raskt på hvor mange stillinger de kan bli kvitt ved å effektivisere arbeidsoppgaver. Det er både et feilaktig og direkte ødeleggende fokus. Hvis man for eksempel spør en gruppe lærere hva de ville bruke tiden til dersom de fikk frigjort en dag i uken, kan det hende noen svarer «ta fri». Men mange vil ønske å bruke den frigjorte tiden til å gjøre skolen bedre: nye undervisningsopplegg i matematikk, bedre integrering av svakere elever eller forbedre miljøet i skolegården. Denne kreativiteten og lidenskapen for å forbedre arbeidsplassen eller samfunnet er uvurderlig. Den kommer fra engasjerte fagfolk og kan ikke erstattes av maskiner. Rutineoppgaver, som altfor ofte gjør at vi ikke har tid til å utforske nye og bedre løsninger, kan og bør erstattes av teknologi så langt det er mulig.

Vi trenger at arbeid automatiseres

Norge trenger at vi kan bruke mindre tid på å lete etter informasjon. Vi trenger bedre beslutningsstøtte og bedre selvbetjeningsløsninger. Kort sagt: Vi trenger at arbeid automatiseres. La oss bruke energi på å finne ut hvordan vi kan bruke vår menneskelige fleksibilitet og kreativitet best mulig. Dette er den store lederoppgaven i Norge i 2019 og fremover. Vi er ikke først og fremst i en situasjon der det er viktigst å bli kvitt arbeidskraft. Vi må nå skape mest mulig verdi med de ressursene vi har tilgjengelig. Vi må ta vare på og utnytte menneskene som de ressursene de er. Det gjøres sannsynligvis ikke best ved å la dem utføre rutineoppgaver som maskiner gjør bedre. Blir jobber borte? Ja, la oss håpe at riktig mange jobber blir borte, og la oss skape nye jobber som løser mange flere av de viktige oppgavene vi har foran oss i næringsliv og samfunn.

Dette innlegget var først publisert hos Kapital.no. 

Legg inn en kommentar