Klarspråk i grisens år

Godt kinesisk nyttår med klarspråk!

I disse tider, der kinesiske varianter av potensiell overvåking via et telefonmerke som begynner på H og et sosialt kredittsystem som overgår selv fantasy-forfatteres evne til å skape skumle bilder i hodet på oss, vil jeg slå et slag for klarspråkspolitikken til Kina. Kinesernes evne til å formidle informasjon til så mange som mulig og oppnå bedre lese- og skrivekunnskaper i befolkningen, er historikk klarspråksforkjempere kan ha nytte av.

Det offentlige som leverandør av standardspråk

Nesten én milliard mennesker i verden snakker og skriver i dag standardmandarin. Standardspråket hjelper folk å kommunisere lettere over flere grenser, i et land som har mange språk og dialekter, og stor befolking. Standardmandarin ble utbredt som felles kommunikasjonsplattform på grunn av en bevisst språkpolitikk. På 1920-tallet bestemte den kinesiske regjeringen at det var behov for et nasjonalt fellesspråk for å minske forskjellene i kunnskapstilgang i det kinesiske samfunnet. Det skulle inneholde ord og uttalemåter som ble best forstått av flest mulig, og ble basert på dialekten i Beijing. Standardmandarin inneholder i dag omtrent 2000 tegn og uttalemåter.

Standardisering og forenkling har gitt et godt kommunikasjonsverktøy

I det gamle skriftspråket lignet tegnene gjerne på det de skulle representere, for eksempel et tre eller en hest. Da klarspråksarbeidet satte fart, ble antall pennestrøk i et tegn redusert, for å gjøre det enklere å skrive. Det gjorde innlæringen mer effektiv. Tegnene lignet ikke så mye på begrepene de opprinnelige representerte lenger, men kunne raskere læres inn.

Slik ble tegnet for «hest» i mandarin forenklet i flere omganger, for å lette lese- og skriveopplæringen

Min forklaring på dette enorme arbeidet, er ydmykt forenklet. Men jeg abonnerer på tanken bak: Det at flest mulig skal forstå og kunne gjøre seg nytte av informasjon fra det offentlige, så de kan lære mer og raskere og bli gode bidragsytere i samfunnet.

Les også: Vil du lage en chatbot som folk liker og bruker? Samtaledesign er nøkkelen

Hvordan er tilstanden for klarspråk i det offentlige Norge?

Norge har lenge hatt klarspråksinitiativ. Prosjektet ”Klart språk i staten” viser at myndighetene har engasjement for å forbedre offentlig språkbruk.  Allerede på 1960-tallet begynte man å arbeide systematisk med offentlig informasjonspolitikk og da var godt språk ett av grunnkravene.

Blant de mest ivrige til å arbeide med klarspråk i dag er helseforetakene, NAV og Skatteetaten. De forvalter enorme mengder informasjon, som skal forstås av nesten alle innbyggere i Norge underveis i livsløpet. Det krever en bevisst språkpolitikk.

Her i Norge har klarspråksarbeidet ikke handlet om å forenkle tegn og lyder, men å bruke et korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige, der mottakerne kan

  • finne det de trenger
  • forstå det de finner
  • bruke det de finner, til å gjøre det de skal

Godt og klart språk er et spørsmål om demokrati, tillit og rettstrygghet. Alle skal kunne forstå brev de får fra NAV og Skatteetaten, uten at de må ringe noe sted for å bli forklart innholdet. Alle skal kunne bruke en ny app fra helsenorge uten å snuble i unødvendige fagord og tunge formuleringer.

Les også: Fortell fremtidens produkter og tjenester!

Nye generasjoner, nytt språk

Klarspråk som verktøy er nyttig når vi skal nå nye brukergrupper. Årtusenskiftegenerasjonen har fått digitale medier inn med morsmelka og har andre krav til å kunne oppfatte informasjon – de vil skanne raskt og forstå. Da må språket på nett eller i dataprogrammer være tilpasset slike brukere. Offentlige virksomheter har også som en del av sitt samfunnsoppdrag å nå ut til de som er nye i landet og holder på å lære seg norsk. Da kan man ikke lenger sende ut brev med tittelen «Begjæring om forføyning» – de fleste av oss må slå opp gammeldagse ord som dette i dag.

Hva med klarspråk i private virksomheter?

Alle virksomheter som skal nå ut til en kundegruppe, har nytte av å skrive tydelig. Større private bedrifter oppfattes ofte som en «offentlig aktør» av publikum, for eksempel Telenor og Equinor. Da får vi mottakere høyre krav til at språket de formidler sine budskap på, skal være klart, tydelig og tilpasset oss. Ofte ser vi at den delen av informasjonen som skal selge tjenester (mobilabonnement) er klarere enn den som skal informere og betrygge (feil på kabel).

For eksempel så jobber det i Sopra Sterias designavdeling nå fire klarspråkskonsulenter, fordi kundene trenger råd om klarspråk i sine digitaliseringsprosesser. Når en klarspråksmedarbeider får være med fra begynnelsen av når en ny løsning eller nettside blir skapt, får vi bedre tekster på knapper og felt, godt strukturert informasjon på nettsider og tydeligere budskap.

Da er det bare å ønske et godt grisens år for klarspråk. Ifølge kinesisk astrologi er grisen det dyret som kom sist inn dyrekretsen. Den forbindes generelt med overskudd og det å få ryddet opp i uavsluttede saker og utfordringer og frigjøre energi til det som er viktig. Kan hende er 2019 det året din virksomhet skal ta opp klarspråk-spaden og rydde bort det som er uklart?

Legg igjen en kommentar