Sommerfugleffekten: 5 anskaffelsestrender som kan endre markedet

Det er mange måter å anskaffe IT-tjenester på. Det få tenker på er at valgene toneangivende aktører tar kan påvirke markedet og gi en sommerfugleffekt.

Vingeslagene fra en sommerfugl kan potensielt påvirke været. En slik sensitiv avhengighet i kaotiske systemer kalles ofte sommerfugleffekten. Små variasjoner kan føre til store endringer i et system over tid. IT-markedet har mange aktører og deres valg kan påvirke hele markedet. Nå skjer en polarisering der tilgang på knapphetsfaktoren kompetanse kan sikres på to måter: avtaler med få leverandører hvor leverandørene tar mye ansvar eller fleksible avtaler med mange leverandører hvor oppdragsgiver selv tar et større ansvar.

Les også: Er vi ferdige med ITIL nå?

Her er fem anskaffelsestrender som potensielt endrer markedet:

#1 Alt på en avtale
Før ble rammeavtaler primært benyttet til innkjøp av enkeltressurser og team. Nå skal rammeavtalene også ta høyde for et stort spenn av fremtidige behov. Det åpnes for bruk av flere ulike kontraktstyper og prismodeller. Det gjør det mulig å kjøpe både enkeltressurser, team, prosjekter og tjenester på den samme avtalen. Det fører til større avtaler, og det blir desto viktigere for leverandørene å samarbeide. Det kan forventes nye konstellasjoner av samarbeidspartnere.

#2 Strategiske avtale med få leverandører
Aktører som tidligere har valgt en tilnærming med svært mange leverandører endrer strategi. Oppdragsgivere som tidligere hadde opptil 15 leverandører på en rammeavtale, går i nye utlysninger ut med at de skal ned til tre. Disse leverandørene knyttes tettere til bedriften på et strategisk nivå og det blir vanskeligere for andre å komme inn ved at markedet lukkes.

#3 Sammensmelting av tjenester
Tidligere var det vanlig å ha flere spesialiserte avtaler for samme IT-system, for eksempel gjennom egne avtaler for applikasjonsutvikling, forvaltning og drift. Stadig flere IT-systemer leveres skybasert – det gjør at skillet mellom tjenester kan virke kunstig. Derfor er det nå mer vanlig å be om en «pakkeløsning» der samtlige tjenester knyttet til ett IT-system leveres av samme leverandør. Leverandørene må kunne ta et helhetlig ansvar og levere et bredt spekter av tjenester

#4 Alle får muligheten
Ønsker man likevel å inngå en avtale med mange leverandører, er trenden at det velges forenklede anskaffelsesprosesser. Dette åpner opp for et stort antall leverandører. Et eksempel er bruk av dynamiske innkjøpsordninger hvor det er enkelt å gå inn i ordningen gjennom hele avtaleperioden. Det gir stor konkurranse og mange aktører får muligheten til å delta. Det fordrer at oppdragsgiver selv har kompetanse til å styre og ta ansvar for leveransene.

#5 Konsulentmeglere og freelancere
Rammeavtaler på IT-tjenester ble tidligere i stor grad tildelt konsulentselskaper. Bruken av konsulentmeglere og freelancere har økt kraftig i det siste. Konsulentmeglere har i liten grad egne ansatte og skaffer konsulenter via nettverket sitt – det kan være flere ledd med leverandører, underleverandører og underleverandører til underleverandørene. Små selskap får muligheten til å komme inn på store avtaler via nettverket. Det kan føre til at arbeidsmarkedet endres ved at flere velger å etablere enkeltmannsforetak framfor fast ansettelse. Nå lyses det ut egne konsulentmegleravtaler. I Danmark har dette vært en trend i flere år og der domineres markedet nå av konsulentmeglere og freelancere.

Denne saken var først på trykk i Computerworld i september 2018.  

Solveig har jobbet i konsulentbransjen siden 1998 og har erfaring som konsulent både i privat og offentlig sektor som utvikler, testleder og prosjektleder. Hun har de siste 13 årene hatt ulike leder- og salgsroller.

Legg inn en kommentar