Kvinner må inn i teknologi

KVINNER MÅ INN I TEKNOLOGI: Dette innlegget var først på trykk i Dagens Næringsliv, 2. august 2018.

Teknologien utvikler seg raskt, og det er liten forskjell på kvinner og menn når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Likevel er det meste av ny teknologi utviklet av menn. Hva betyr det at kvinner ikke tar like stor del i denne utviklingen som menn?

Har du testet Helseappen til Apple som ble lansert i 2014? Denne avanserte helseappen skulle gjøre det mulig for en person å overvåke beregninger på områder som for eksempel høyde, vekt, blodsukkernivå og sykdommer som diabetes og astma. Hjernene og utviklerne bak denne appen var menn. Det de derimot ikke tok hensyn til var beregninger knyttet til reproduktiv helse. Kvinners menstruasjonssyklus utgjorde ikke en del av appens algoritmer. Dette ga utslag i at omtrent halvparten av appens brukere fikk mangelfull eller feilinformasjon.

Det er lett å rette dette mot Apple og påstå at de burde ha kjennskap til og tatt kvinners menssyklus med i betraktningen. Vi spør oss; er det ikke like relevant å ansvarlig gjøre oss kvinner? Vi bruker like mye teknologi som menn. Burde vi ikke da være med på å utforme den?

Mangfold = Innovasjon

Når kvinner deltar i utviklingen av teknologi blir løsningene bedre. Ikke fordi kvinnene alene lager bedre løsninger, men når man setter kvinner og menn sammen blir løsningen tilpasset befolkningen som helhet. Vi har ulike perspektiver og ulike styrker. En løsning som utvikles for alle, har alt å tjene på at den er utviklet av «alle».

I april stod artikkelen «Gutter blir bedre, jenter blir kvalme» på trykk i DN. Denne handlet om VR-briller i matematikkundervisningen på 5.-7.trinn på barneskolen, og hvordan bruk og utforming av teknologien påvirket kjønnene ulikt. Lene Nævdal, senior rådgiver innen interaksjonsdesign i Sopra Steria, peker på at man ikke bare bør skille på menn og kvinner, men brukernes erfaringer og anatomi.

På Oslo Universitetssykehus benyttes HoloLens, en brille som blander digital og fysisk virkelighet (mixed reality), til å både analysere leverkreft og hjertefeil hos barn, samt planlegging av kirurgiske inngrep. Nævdal arbeider i dag med å designe gode brukeropplevelser i applikasjonene til MR-brillene for helsepersonell som tar hensyn til ulik fysikk hos både kvinner og menn i ulike aldre. Hun har selv erfart store forskjeller på hvordan brukerne responderer på ulike utfordringer knyttet til den nye teknologien. Med et sammensatt utviklingsteam kan man lettere oppdage eventuelle problemer som kan oppstå for ulike brukere. For eksempel kan et hologram være plassert med utgangspunkt i høyden til en mann på 180 cm, da vil det være vanskeligere for en person på 160 cm å se hologrammet.

– Jeg tror at de teknologiske løsningene som kommer fremover vil bli mer og mer skreddersydd etter den enkeltes behov. Jeg opplever at det er svært viktig at de teamene som former denne fremtiden har et mangfold som gjenspeiler brukerne sine. Det får man blant annet ved å sørge for at både kvinner og menn som arbeider sammen, sier Nævdal.

Vi må lære oss å utnytte mangfoldet. Det er ingen hemmelighet at organisasjoner som fokuserer på mangfold genererer flere og ofte bedre ideer. Dette fører igjen til mer innovasjon. Å inkludere begge kjønn, ulike aldersgrupper, kulturer og tilhørighet i utviklingen av ny teknologi vil gi et større konkurransefortrinn.

Bare 1 av 4 kvinner velger teknologi

Det er på tide at vi kvinner tar tak. Vi må bidra til å styre og ta del i påvirkningen av hvordan fremtidens teknologi skal være. På veien dit kreves det at flere jenter velger å ta ingeniørutdannelse. I april i år skrev DN at «Alle» vil til IT-studier. Artikkelen viser til UiOs søkertall fra Samordna Opptak for 2018 der hele 5892 søkere hadde informasjonsteknologi som sitt førstevalg. Sammenlignet med i fjor, fikk studiet 22 prosent flere søkere i 2018.

Informasjonsteknologi er generelt et fagområde i vekst. Teknologi er det fagområdet det er økende behov for i samfunnet. Dette gjenspeiles både i veksten i antallet søkere og kravene fra bedrifter og organisasjoner – rask omstilling og digitalisering krever kloke hoder. Blant søkerne til IT-studier var snaue 24 prosent jenter. Dette forplanter seg videre i tech-bransjen, der det også kun er én av fire kvinner som jobber med teknologi.

Teknologiutviklingen avgjør hvordan verden vil se ut om 10 år. Hvorfor tar vi ikke større ansvar for å være med på å styre denne utviklingen?

Ta ansvar – teknologi er en spennende karrierevei

For å øke andelen kvinner i tech må vi kvinner ta ansvar for å synliggjøre mulighetene innen IT og vise at dette er en spennende og viktig karrierevei. Denne motivasjonen må jenter få allerede i ung alder, slik at de velger utdannelse rettet mot teknologi. Vi må få frem at hvert enkeltmenneske må ta ansvar for å utgjøre en forskjell og bidra til å påvirke hvordan samfunnet utvikles. Tiltak som Girl Tech Fest og Jenter Koder, og organisasjoner som ODA, har stor påvirkningskraft på hvordan jenter og kvinner ser på teknologi. Slike tiltak er svært viktige, men vi ønsker også å utfordre deg, som kvinne innen IT, til å vise frem mulighetene og hva vi er med på å utforme innen fremtidens teknologi.

KVINNER MÅ INN I TEKNOLOGI: Dette innlegget var først på trykk i Dagens Næringsliv, 2. august 2018.

Ellen Wangsness er konsulent i Business Design i Sopra Steria. Hun har erfaring med behovskartlegging og kundereise, samt innføring av nytt ERP-system. Ellen er interessert i områder som tjenestedesign, brukerbehov og kundeopplevelse. Hun er engasjert i ODA i planlegging og gjennomføring av Inspirasjonsdagen.

Jane er Consulting Manager i Sopra Steria, og har i løpet av de siste fem årene både bidratt og ledet små og store prosjekter innen digital transformasjon. Hun har erfaring med anskaffelse, implementering og utrulling av retail-løsninger og CRM. Jane er engasjert i ODA, har vært med i planlegging og gjennomføring av Inspirasjonsdagen siden 2014.

Legg inn en kommentar