Slik endres banktjenestene

SLIK VIL TEKNOLOGI ENDRE BANKTJENESTENE: Dette innlegget var først på trykk i Dagens Næringsliv, 21. juni 2018.

Fremtidens banktjenester vil være friksjonsfrie, sammenkoblede og personlige. De vil ikke ligne dagens digitale bankbesøk på nett eller mobil. Det er ingen selvfølge at banktjenester leveres av banken.

Globalisering, digitalisering og forbrukerorientering driver frem bedre, raskere og billigere finansielle tjenester. Rimelig teknologi levert som skytjenester gjør det praktisk mulig for enhver bedrift å tilby enkle banktjenester. EUs framtidsrettede betalingsdirektiv PSD2 er ment å skape økt konkurranse for enklere og billigere betalinger, samt muligheten til å knytte det til flere tjenester. Dette er bare starten på en utvikling ønsket fra myndigheter og til nytte for forbrukere. Hvem går seirende ut av kappløpet?

Et sammenkoblet samfunn

Plattformøkonomien vil vokse og bli en mer integrert del av hverdagen vår. Teknologikjempene Google, Amazon, Facebook og Apple, også kjent som GAFA, er med sine økosystemer bedre posisjonert enn bankene. Dermed gjør PSD2 GAFA til den største trusselen for bankene. Ved å etablere seg mellom kunden og banken kan de håndtere betalingstransaksjonene og dermed unngå bankens gebyrer. Verdens største fintech-selskap, Alipay, gjorde det høsten 2017 mulig for kinesiske turister å betale med mobilen i Norge, og har i år utvidet løsningen.

Amazon GO bruker et nettverk av kameraer og sensorer til å monitorere kundene. Regningen blir tilsendt automatisk, basert på hva du tar med seg ut fra butikken, gjennom en app. Det visker ut skillet mellom den fysiske og digitale verdenen. Samtidig gir det en bedre kundeopplevelse. Jeg tror denne utviklingen vil fortsette de neste ti årene. Digitale lommebøker i app-form, som Apple Pay, vil erstatte dagens betalingskort.

Les også: Sirkulær økonomi skaper nye muligheter

Demokratisering av lån

Flere mennesker vil få tilgang til lån som konsekvens av bedre kredittvurderingsmetoder, gjennom bruk av kunstig intelligens (KI) og analyse av stordata. Kredittvurderingsbransjen har opplevd en eksplosjon av gründerbedrifter med en «alle-data-er-kreditt-data»-tilnærming. Disse kombinerer tradisjonell kredittinformasjon med tusenvis av datapunkter hentet ut fra kundenes aktiviteter både på og utenfor internett. Algoritmene baserer beslutningen på hvor folk handler, hva de handler, aktivitet i sosiale medier og en mengde andre faktorer som ikke intuitivt er relatert til kredittverdighet.

 Investeringsråd fra roboter

Banktjenester for personmarkedet vil om ti år ligne mer på det vi i dag kjenner som private banking. Det vil si personlig investeringsrådgivning til kunder med høy formue og betalingsevne. En forskjell vil være at det er roboter som tilbyr finansiell rådgivning. Sofistikerte teknikker innen kunstig intelligens vil gjøre maskiner i stand til å analysere store mengder data for skreddersydd beslutningsstøtte, også til de uten høy formue.

Les også: Mangel på digital kunnskap er vår tids største utfordring

Finansteknologi gir bedre og billigere tjenester

Tre teknologier utmerker seg som de mest interessante og vil hver for seg bidra til å endre finansbransjen; Kunstig intelligens (KI), Distribuert databehandling gjennom standardiserte grensesnitt (API) og Distribuert hovedbokteknologi (DLT).

KI og stordata vil bli brukt til å analysere kundebehov og deretter automatisk å utforme et personlig skreddersydd tilbud – i sann tid. APIer benyttes for å koble sammen data fra ulike kilder, slik at kundene får en sømløs og friksjonsfri kjøpsopplevelse. DLT vil fjerne behovet for mellommenn ved kjøp av kapitalkrevende varer eller overføring av kapital globalt. Blokkjede er et eksempel på DLT, som til tross for stor oppmerksomhet, har fått liten praktisk utbredelse for bankene hittil. En viktig årsak til dette, tror jeg handler om tillit. Forbrukere foretrekker enn så lenge banken som mellomledd i kapitaltunge transaksjoner, og er villig til å betale for det. Det har bakgrunn i bankinstitusjonens tradisjon og trygghet.

Les også: Ansvarlig for det uansvarlige

Posisjonering krever innovasjon

Banknæringens historisk høye inngangsbarrierer rives ned. Bankene må derfor posisjonere seg mot nye aktører som behersker data og har egne økosystemer. Dagens digitalbank ligner i stor grad de papirbaserte kontoutskriftene vi tidligere fikk i posten. Selv om bankene har vært innovative, har vi ikke sett radikal innovasjon med dagens mobil- og nettbank. Å sette strøm på papir er ikke god digitaliseringsstrategi. Bankene må åpne opp APIer for å utvikle nye, sammenkoblede tjenester basert på fintansteknologi og sikker datautveksling. Til det kreves det mot, innsikt og en sterk vilje til endring.

SLIK VIL TEKNOLOGI ENDRE BANKTJENESTENE: Dette innlegget var først på trykk i Dagens Næringsliv, 21. juni 2018.

Ola er direktør for digital transformasjon i Sopra Steria. Han har 20 års erfaring innen strategiutvikling, endringsledelse og risikostyring. Til daglig arbeider han med digitalisering av Sopra Steria gruppen og støtter kundene i deres digitale transformasjon.

En kommentar om “Slik endres banktjenestene

Legg inn en kommentar