Hvordan lage brukervennlige Mixed Reality-applikasjoner? Fem viktige spørsmål vi må stille oss selv

To kirurger med HoloLens arbeider med et hologram av en lever

Vi står nå overfor et skifte i den teknologiske verden, fra tradisjonelle firkantede skjermer, til oppslukende virkeligheter som blander det digitale og det fysiske med såkalt «mixed reality».

Store aktører som Facebook, Apple, Microsoft og Google satser tungt på denne typen opplevelser, og tempoet i markedet er høyt. Dette inspirerer til tillit, og vi ser at flere av våre kunder ønsker å være først ute med å benytte denne typen teknologi. Målet er gjerne å skaffe seg et konkurransefortrinn, og å finne ut hvordan fremtiden innen deres industri kommer til å se ut.

Blandet virkelighet (Mixed Reality) defineres som opplevelser hvor det digitale og det fysiske blandes i samme visning. Slike opplevelser får man gjennom alt fra lukkede VR-briller som HTC Vive, åpne briller som HoloLens, og til ARKit for iPhone. Vi på innovasjonslaben, DigiLab, i Sopra Steria, har den siste tiden sett nærmere på hvordan man kan lage enkle og gode brukeropplevelser for HoloLens. I den forbindelse har jeg formulert fem spørsmål som vil være nyttige å ta stilling til når man skal designe brukervennlige applikasjoner i blandet virkelighet.

Les også: ​Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus vinner høythengende global innovasjonspris

1) Hvorfor er akkurat denne teknologien best for å løse problemet vårt?

Dette spørsmålet gjelder egentlig for alle løsninger vi lager, om det er en webapplikasjon, mobilapp eller blandet virkelighets-applikasjon. Før vi begynner å designe noe som helst, må vi være sikre på at vi har valgt riktig verktøy for jobben. Hvilke egenskaper vil hjelpe deg med å løse problemet ditt på best mulig måte, og hvilken teknologi har de egenskapene?

Lukkede briller som HTC Vive gir deg muligheten til å transportere brukerne til et fullstendig digitalt sted, og passer derfor godt til for eksempel simuleringer eller spill. Åpne briller som HoloLens gir deg muligheten til å vise både todimensjonale og tredimensjonale digitale objekter plassert i de virkelige omgivelsene dine. Hvilke egenskaper vil være nyttige for å løse ditt behov? Vær sikker på at du kan forsvare valget ditt av teknologi på en god måte.

2) Hvilken designkompetanse trenger vi for mixed reality?

Som i andre prosjekter, trenger vi forskjellig kompetanse for å designe gode brukeropplevelser. Vi trenger tjenestedesignere som kan tenke på hele kundereisen, som for eksempel hvordan det oppleves å skulle ta på seg brillen og komme i gang med oppgaven sin. Vi trenger interaksjonsdesignere som kan finne ergonomiske og intuitive måter å interagere med systemet på. Vi trenger grafiske designere som kan løse visuelle problemstillinger og sørge for at grensesnittet er behagelig å se på. Men disse designerne må samtidig lære seg å forstå begrensninger og muligheter i teknologien, og dette gjør det nødvendig å investere i kompetanseheving for de som skal arbeide med denne typen applikasjoner.

I tillegg trengs det ytterligere kompetanse som vi må hente fra andre bransjer, som for eksempel spillutvikling og filmbransjen. Vi trenger designere med kompetanse på 3D, animasjon, lyd, interiørdesign og annet. Siden teknologien er ny, betyr det at sjansen for å finne noen som allerede sitter på den perfekte kompetansen vil være svært liten. Vi må derfor passe oss for å lete etter noe som ikke finnes, og heller fokusere på å finne noen som har overførbar kompetanse, og som etterhvert kan bli den designeren vi skulle ønske vi hadde nå.

Les også: Norsk forskningsprosjekt bringer HoloLens-teknologi inn i operasjonssalen

3) Hvor mange ulike designforslag har vi kommet opp med?

Når vi lager en nettside eller en mobilapplikasjon, har vi ferdige biblioteker og stilguider som vi kan bruke for å designe systemer. De forteller oss hvordan en knapp skal se ut og oppføre seg, eller hvordan man skal sende og vise varslinger. Men blandet virkelighet er fortsatt i et tidlig stadie, og vi har derfor ikke så mange etablerte retningslinjer å følge enda. Vi har med andre ord svært frie tøyler ved utforming av design.

Jeg mener derfor at det er ekstra viktig at vi kommer opp med flere ulike designforslag tidlig i designprosessen. Her vil det være nyttig å eksperimentere med kreative og revolusjonerende design, i tillegg til mer gjenkjennelige og tradisjonelle forslag. Det er nemlig ikke gitt at design vi er vant med fra tradisjonelle skjermbaserte løsninger, lar seg overføre på en god måte til blandet virkelighet. Vi er derfor nødt til å tenke litt utenfor boksen, samtidig som vi drar nytte av erfaringen vi har med oss fra tidligere.

4) Har vi testet hvordan designet fungerer med brukere?

Dette spørsmålet er tett knyttet opp mot det forrige, da vi trenger å teste hvilket av designforslagene som faktisk fungerer best til oppgaven. Brukertesting er et av de viktigste verktøyene vi har for å lage gode, brukervennlige systemer. Og det er kanskje enda viktigere for denne typen applikasjoner, ettersom vi mest sannsynlig ikke har laget noe tilsvarende tidligere som vi kan dra erfaring fra.

Vi må derfor passe på å teste de ulike designforslagene vi kommer opp med, på reelle brukere. Husk at litt testing alltid vil være bedre enn ingen testing, og at tidlig testing vil kunne forhindre kostbare endringer sent i utviklingsprosessen.

5) Hvordan skal vi få brukerne til å føle seg trygge på teknologien?

Et av argumentene for å bruke denne typen teknologi, er at det er mer intuitivt og naturlig å bruke enn tastatur, mus og skjerm. Men per i dag oppleves denne typen briller som futuristiske og litt avanserte. Jeg har observert at brukere har en tendens til å skylde på seg selv dersom de ikke helt får ting til, noe som kan gjøre at man føler seg usikker og klønete. Det er derfor viktig at vi hjelper brukerne med å raskt oppnå en følelse av trygghet og beherskelse.

Vår erfaring er at opplæring i briller og styringsmekanismer er et viktig verktøy for å oppnå denne trygghetsfølelsen, og for å sikre glede i fremtidig bruk. Sørg derfor for at du har tenkt over hele kundereisen, fra første møte med teknologien, og frem til brukerne har løst oppgaven sin.

Det er en spennende tid å utforske hvilke muligheter denne typen teknologi kan by på, og vi håper disse spørsmålene kan være til nytte for andre som allerede jobber med blandet virkelighet, eller som vurderer å gjøre det.

Lene Nævdal har en master i informasjonsvitenskap, hvor hun har spesialisert seg innen menneske-maskin interaksjon, og hvordan ulike egenskaper i teknologi påvirker brukeropplevelsen. Hun har en sterk interesse for blandet virkelighet, og har den siste tiden arbeidet med å utvikle design-guidelines for dette.

2 kommentarer om “Hvordan lage brukervennlige Mixed Reality-applikasjoner? Fem viktige spørsmål vi må stille oss selv

Legg inn en kommentar