Å kommunisere design: Hva gjør du når ordet «design» er oppbrukt?

Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Sopra Steria

De siste åtte årene har jeg jobbet som teamleder og interaksjonsdesigner i et av Norges største IT-konsulentselskap, Sopra Steria. Ordet «design» kan være en kilde til misforståelser i et selskap som dette. 

Arkitekter lager design, infrastrukturkonsultenter lager design og jeg har møtt prosjektledere og selgere som synes det er helt ok å spørre en interaksjonsdesigner om å «få det til å se flashy ut».

Jeg er overbevist om at felles forståelse for ordene vi bruker for å beskrive arbeidet vi gjør er en nøkkel til suksess i tverrfaglige team. Hvis ordet design allerede brukes av fem ulike fageksperter, er det nødvendig med avklaring. Jeg ser på det som en del av min jobb som konsulent og designer å bidra til at vi forstår hverandre. Når jeg leder workshops med designere, kunder og sluttbrukere, oppfordrer jeg deltakerne til å stille “dumme spørsmål» om fagområdene og ordene vi bruker på begge sider av bordet.

Hvordan lærer du kundens fagspråk?
Som interaksjonsdesigner vet jeg at ordene i IT-løsningene vi designer er viktige. For noen år siden jobbet jeg i et av Norges største smidige prosjekter, PUMA-prosjektet hos Statens Pensjonskasse. Både det å jobbe med pensjon og det å jobbe med smidig metodikk var nytt for meg. Den første dagen jeg var i prosjektet, gikk jeg litt rundt i det store prosjektlokalet og stoppet opp for se på de ulike tavlene. Plutselig fikk jeg beskjed om at «jeg stod midt i en standup». Jeg visste ikke hva det betød akkurat da, men fant ut det var best å flytte meg. De påfølgende dagene ble jeg bombardert av nye ord. Jeg ble satt til å lage brukergrensesnitt med verdier som var helt ukjente for meg. Da jeg spurte hva «erhvervskoffisient» var fikk jeg beskjed om at det var en verdi mellom 1 og 10. Vanligvis mellom 1 og 2.

I Skatteetaten har jeg jobbet tett med skatteeksperter for å gjøre om tungt fagspråk til klarspråk. Da jeg jobbet med et fagsystem for et sykehus, måtte jeg lære ord som «diurese» og «cardio» og forstå hvilke ansvarsområder de ulike avdelingene på sykehuset hadde. I forbindelse med design av en overvåkningsapplikasjon for Forsvaret måtte jeg lære forskjellen på «ETA» og «ATA», og reglene for utenlandske skip som skal krysse den norske grunnlinjen. Design av slike applikasjoner ville ikke vært mulig uten å lære ordene.

Jeg har lært ordene ved å observere, lytte, snakke med folk som jobber der, lese bøker, lese artikler på kundens intranett, se i brosjyrer og ved å tilbringe tid ute hos kundene og lære om deres virksomhet.

Les også: Dette gjør vi feil når vi lager responsive nettsider

Design i flerspråklige prosjekter
I flerspråklige prosjekter er risikoen for misforståelser enda større. Ikke bare fordi vi bruker ulike ord, men også på grunn av de kulturelle forskjellene. Behovet for å klargjøre måten vi jobber på, hva vi mener med design og hva vi vil levere vil alltid være tilstede.

Ulikhetene i språk får også betydning for hvordan vi designer. Da jeg jobbet med læringsplattformen Fronter, opplevde jeg at designet brøt sammen fordi de ulike språkene «bygget» forskjellig. En setning vil ofte ta mer plass på norsk og tysk enn på engelsk. Når det gjelder finsk, er rekkefølgen på ordene så forskjellig at det ikke fungerer å dele opp setninger i ulike tekststrenger der du setter inn oversatt versjon. Og hvor plasserer du venstremenyen når brukerne leser fra høyre mot venstre?

Felles språk gir bedre samarbeid
Det å være opptatt av språk er en stor fordel for designere. Som designer i et stor selskap med mange ingeniører og økonomer må du være forberedt på å fortsette å forklare hva du gjør og hva ordene du bruker betyr. Det å sikre nye prosjektdeltakere eller interessenter i prosjektet skjønner hva du prater om, er også en del av din rolle. Som fagperson må du gjøre ditt for å skape den felles forståelsen som er nødvendig for å kunne jobbe sammen på en god og effektiv måte.

 

Eli Toftøy-Andersen er teamleder og UX-designer i Sopra Steria. Hun har vært med på å bygge opp selskapets UX- og designavdeling, og har jobbet som konsulent og fagperson i en rekke prosjekter i offentlig og privat sektor. Eli Toftøy-Andersen er medforfatter av boken Praktisk brukertesting. Tidligere i høst holdt hun lyntalen Smidig hjelp til skatteksperter på konferansen Smidig 2015. En engelsk versjon av denne bloggposten er publisert i boken Communicating the UX Vision – 13 antipatterns that block good ideas av Martina Schnell og James O’Brien.

2 kommentarer om “Å kommunisere design: Hva gjør du når ordet «design» er oppbrukt?

Legg inn en kommentar