Samfunnsøkonomisk metode: Hva skal vi med det?

«REGN» DEG FREM TIL BEDRE VEI: Samfunnsøkonomisk analyse er en metode som brukes for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak. For eksempel om man skal bygge ut vei eller ikke. 

Hvordan bruker du best samfunnsøkonomisk metode? Samfunnsøkonomisk analyse finner raskt ut om et tiltak er lønnsomt eller ikke. I dette innlegget deler vi et praktisk eksempel på anvendelse av samfunnsøkonomisk metode, og gjør en analyse av investeringsbeslutninger.

Men først, hva er egentlig en samfunnsøkonomisk analyse?

Samfunnsøkonomisk analyse er en metode som brukes for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak som kan iverksettes for å svare på et problem og oppnå et konkret mål»[4]4]. Eksempel: Hva bør vi gjøre – bygge helt ny motorvei i ny trasé, utvide eksisterende vei, eller satse på oppgradering av jernbane? Eller ikke gjøre noen ting, og la veien være slik den er?

Vi kan «regne oss frem» til riktig svar blant disse alternativene ved å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse. Og riktig svar er det alternativet som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt!

OK, men hvem er det så som benytter samfunns-økonomisk analyse i sine investeringer?

Jo, staten (departementer og statlige virksomheter) må bruke metoden i sine utredninger av reformer og tiltak [1, 2].

Sopra Steria har blant annet ledet et spennende oppdrag hvor vi vurderte ulike systemalternativer for en offentlig dokumentportal. Prosjektteamet besto også av konsulenter fra Oslo Economics og PwC og utgjorde en interessant tverrfaglig miks av samfunnsøkonomer, virksomhets- og løsningsarkitekter, drifts- og forvaltningspersonell samt fagspesialister innen informasjonssikkerhet og risikostyring.

«Alle» innbyggere er mulige brukere av portalen, fordi den understøtter åpenhetsprinsippet i offentlighetsloven og offentlig forvaltning.

Under vil vi beskrive mer om hvordan vi gikk frem i prosjektet.

Hva består en samfunnsøkonomisk analyse av?

Direktoratet for økonomistyring [3] har laget en åttetrinns veileder for samfunnsøkonomisk analyse for investeringsbeslutninger. Vi har beskrevet hvordan vi angrep oppgaven ute hos vår kunde under hvert punkt.

Trinn 1: Beskriv problemet og formuler mål
Prosjektets erfaring: Dagens portal var over smertegrensen når det gjaldt antall transaksjoner i databasen, brukerne savnet mer/bedre funksjonalitet, og teknisk og forvaltningsmessig sikkerhet var ikke bra nok. Utfordringen ble å finne den løsningen som er bra nok der dagens system er (for) dårlig, og i tilfelle hvor mye dette ville koste.

Trinn 2: Identifisere og beskrive relevante alternativ
Prosjektets erfaring: Under trinn 1 fant vi «målet» for det systemet vi vil ha. Nå trengte vi ulike alternativer som skal vurderes opp mot hverandre. Vi endte opp med 5 systemalternativer, fra «ribbet» alternativ til «Deluxe» alternativ:

alternativ_graf
Trinn 3: Identifisere virkninger
Prosjektets erfaring: Vi har altså fem systemalternativ som beskrevet i tabellen over. Under dette steget må vi beregne virkning (nytte) for alle berørte grupper for hvert systemalternativ.

Hvem var så de berørte gruppene?
– Myndighetene
– Ansatte i offentlig forvaltning som publiserer dokumenter fra offentlig saksbehandling
– Sluttbrukere (journalister og andre som vil ha innsyn i offentlig saksbehandling)

Det er ofte enklere å estimere kostnadssiden enn «nytte»-siden, men vi må anstrenge oss for å gjøre en grundig jobb med både fordeler og ulemper med et nytt system.

Trinn 4: Tallfeste og verdsette virkninger
Prosjektets erfaring: Fordeler med et nytt system kan være målbare i kroner og øre (kvantitative), eller mer kvalitative som «opplevd nytte». Tabellen viser de kostnader og ”nytter” for ny portal som vi vurderte for systemalternativene.

Diagram samføk analyse

Trinn 5: Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Prosjektets erfaring: Så var det tid for å sette opp våre innsamlede kostnader og prissatte nytteestimater for de fem systemalternativene. Det var «Deluxe»-alternativet (2b i figuren under Trinn 2) som lønte seg i kroner og øre (hadde såkalt positiv «netto nåverdi»), og vi anbefalte derfor det alternativet. Alternativ 2b scoret også best på de tre kvalitative (ikke prissatte) kriteriene i tabellen over. Dermed var det overhodet ingen tvil, 2b var det systemalternativet vi klart anbefalte.

Trinn 6: Gjennomføre usikkerhetsanalyse
Prosjektets erfaring: Usikkerhetsanalysen gjennomføres for å sjekke hvor robust konklusjonen vår er: Skal det «lite» til før vårt foretrukne alternativ 2b scorer dårligere enn de andre alternativene vi definerte under Trinn 2?

Vel, det kan vi finne ut ved å sjonglere litt med de forutsetningene/tallene vi brukte når vi beregnet netto nåverdi.
• Vi tok de største kostnadspostene, og lot de variere +/- 50% i forhold til den kostnaden vi hadde brukt i lønnsomhetsberegningen:
o Kostnader for a) Investering & drift for portalen, og b) tilpasningskostnader for virksomheter som laster opp dokumenter til portalen
• Hva med inntektssiden i netto nåverdi? Jo, her også lot vi det tallet vi hadde benyttet variere +/-50%.
• Av andre variable i modellen vår vi lot variere opp og ned: a) Antall offentlige virksomheter som tar i bruk portalen, og b) Forventet levetid for portalen.

Hva lærte vi av usikkerhetsanalysen:
Lønnsomheten i anbefalt alternativ var særs følsom for estimert levetid. Ble levetiden for anbefalt løsning halvert fra 10 år til 5 år, så var ikke lenger foretrukket alternativ samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Trinn 7: Beskrive fordelingsvirkninger
Prosjektets erfaring: Vi vet altså hvilket systemalternativ som peker seg ut som det beste. Men selv om et systemalternativ er det beste totalt sett, kan det være slik at noen brukergrupper (se trinn 3) kommer (mye) dårligere ut med nytt system enn om et annet systemalternativ blir valgt? Nei, en sånn problemstilling fant ikke vi for systemanbefalingen vår.

Trinn 8: Samlet vurdering og anbefaling
Prosjektets erfaring: Saken var da grei. Vår anbefaling til oppdragsgiver var å velge alternativ 2b som inneholdt ny funksjonalitet, bedret teknisk og organisatorisk sikkerhet, var tilstrekkelig skalérbar, og kjørte på ny infrastruktur. 2b var det (eneste) systemalternativet som ble estimert til å ha inntekter større enn forventede kostnader (positiv nåverdi), samtidig som alternativet scoret best på de kvalitative kriteriene/«opplevd nytte»

Konklusjon
Når vi tar i bruk samfunnsøkonomisk analyse, så sørger vi for at pengebruken styres inn mot de(t) investeringsalternativ(ene) som genererer den høyeste «nytte» for de interessegrupper vi har identifisert.

Penger er (for de fleste av oss!) noe vi forsøker å spare på, og det er derfor rett og rimelig at i valget mellom alle de gode formål og alternativer så er det det «beste» alternativet som velges gjennom en strukturert og objektiv analyse. Samfunnsøkonomisk analyse ble benyttet i dette tilfellet for å velge den optimale avveining mellom interessegruppenes nyttevurdering av portalens egenskaper (ytelse, kapasitet, funksjonalitet), sett opp mot kostnadssiden for de samme egenskapene.

[1]. Utredningsinstruksen)
[2]. Reglement for økonomistyring i staten, §4)
[3]. Direktoratet for Økonomistyring)
[4]. DFØs veileder)

Vidar Degrum jobber som forretningsrådgiver i Sopra Steria. Han har bred erfaring fra privat og offentlig sektor, både innen operative tjenesteleveranser så vel som strategisk rådgiving. Han kombinerer en økonomisk utdannelse med praktisk erfaring fra et bredt sett av roller innen IKT; drift, forvaltning, prosjektledelse, internrevisjon og rådgiving.

Legg igjen en kommentar