Står informasjonsforvaltningen foran en mørk tidsalder?

Vinton Cerf, vice president og Chief Internet Evangelist i Google, uttalte på en konferanse tidligere i februar at vi er på vei inn i en ny mørk tidsalder for informasjonsforvaltning.

177776578

Historikere omtaler gjerne middelalderen som en mørk tidsalder fordi det er så få kilder fra den historiske perioden. Cerf beskriver at selv om det for øyeblikket er lett å søke seg frem til informasjon som er skapt her og nå, vil det ikke være like lett for historikere i fremtiden å finne ut noe om oss.

Han spør hva The National Archive, det amerikanske svaret på Riksarkivet, vil kunne hjelpe oss med å fortelle i fremtiden? Han bruker et eksempel om at dersom en forsker ønsker finne ut hvem Abraham Lincoln samarbeidet med, er dette mulig å finne ut av ved å besøke arkiver og bibliotek. Selv om politikere i dag samhandler med mange via mange ulike kanaler, vil det mest sannsynlig være vanskelig for fremtidens historikere å gjenskape denne diskursen. Årsaken er at de mediene som gjør samhandling enkelt i dag er digitale og dermed trenger de verktøy for å bli lest, i motsetning til brevene på papir etter Lincoln og hans samtidige.

Digitalt pergament

Teknologier kommer og går, så det vi ser på som standard filformater i dag er ikke nødvendigvis lesbare i fremtiden. Cerfs forslag er å lage noe han kaller Digital Vellum – som kanskje lettest vil kunne oversettes med digitalt pergament – som er et medium for langtidsbevaring. Dette vil være en pakke med filer som både inneholder informasjon og verktøyet for å lese det.

For å kunne lese informasjonen ser Cerf for seg en pakke som inneholder et snapshot av en virtuell maskin som simulerer gammel hardware, og som har både operativsystem og programmet som trengs sammen med de filene som inneholder dataene du ønsker å åpne.Fra et arkivfaglig snarere enn et teknisk perspektiv kommenterte avgåtte Riksarkivar Ivar Fonnes i et leserbrev i Aftenposten 19.05.2014  at informasjonen om vår nære fortid blir borte, fordi statsforvaltningen ikke klarer å fange den viktige informasjonen i dag. Arkivverket har heller ikke fått midler til å ta vare på den digitale informasjonen som er skapt.

Vi må ta beslutningene nå

Langtidsoppbevaring av digitalt materiale er kostbart uansett om det gjøres som hos Arkivverket ved gjentatte konverteringer, eller som hos Cerf med pakkene av digitalt pergament. Cerf kommenterer ikke kostnadene, men det er klart at langtidsbevaring bare er noe staten og virksomheter vil påkoste seg for informasjon som er viktig dokumentasjon – juridisk eller historisk. Vi som privatpersoner vil kanskje gjøre dette med utvalgte bilder slik at vi har noe å vise barnebarna, men neppe for alle eposter, smser og chatter.

Selv om vi har stor tro på at teknologier knyttet til Big Data og Analytics kan tolke de store informasjonsmengdene vi har i dag, er det ikke sikkert de kan gjøre det samme i fremtiden hvis dataene ikke kan leses. Beslutningen om hva vi skal kunne lese i fremtiden, må vi faktisk ta nå.

Foredraget «Digital Vellum and the Expansion of the Internet into the Solar System» ble holdt på Carnegie Mellon University  11.02.2015 og finnes nå på YouTube.

Kristine Synnøve Brorson er Consulting Manager i Steria Business Consulting i avdelingen Information Managment. Hun brenner for å forbedre informasjonsforvaltningen i Norge gjennom gode prosesser og smarte tekniske løsninger.

6 kommentarer om “Står informasjonsforvaltningen foran en mørk tidsalder?”

  1. Interessant, men tror ikke problemet blir så stort. Tanken med å ‘konservere’ en pakke med virtuell maskin og OS etc skaper vel
    egentlig større problemer da man vil mangle kunnskapen om disse OS etc i fremtiden. For langtids-oppbevaring av data vil man helst gjøre disse data så uavhengig av plattform som mulig. I EMC prøver vi å adressere dette med å se til OAIS standarden. EMC InfoArchive håndterer arkivering av både strukturerte og ustrukturerte data ihht OAIS prinsipper.

  2. Ja det är ett intressant ämne det här. Och jag har inte alls gjort någon djuplodande analys av hur det egentligen förhåller sig. Det var bara något som slog mig när jag läste ”The catcher in the rye”.

  3. Det er riktig at Cerfs ide om Digital Vellum skiller seg fra OAIS tankegangen. Men dette er vel bare to ulike forsøk på å løse den utfordringen vi har. Slik jeg forstår Cerf skal man ikke trenge å ha kunnskapen om OS, men at pakken skal klare alt for å lese informasjonen. Kanskje det er urealistisk.
    Jeg tror fortsatt dette kommer til å bli et stort problem og setter pris på alle som belyser temaet. I Norge er vel OAIS tankegangen mer rådende fordi den passer med Noark 5 standarden og avlevering til depot.

Legg inn en kommentar