Endringsledelse: Du vet hva du har, men ikke hva du får

Tips til deg som vil forandre noe(n) i høst

I sommer har jeg badet. Mye. Jeg har til og med tenkt, på grensen til filosofert, mens jeg har gjort det. Flytende på ryggen i en Nordmørsfjord, omkranset av høye fjell, hørt kakling fra sjøfugl som bor på de små holmene, og suset når nisene kommer til overflaten for å puste. Der og da har jeg hatt lyst til å tre ut av hverdagen, takke for meg, og heller bli der hvor alt synes konstant og evig, uten krav til omstilling, nytenkning og endring.

Og jeg som til alt overmål jobber med å få folk og organisasjoner til å endres.

Lars Pedersen_900pxSeniorrågiver og Sterias eneste psykolog, Lars Pedersen. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Steria

Individuelle endringer
Etter noen år i endringsbransjen er det én ting jeg vet: Jeg er ikke alene om å trives med at ting er som de er. Det er langt mellom dem som roper ”YESS” når signalene om omorganisering kommer.

Jeg vet en annen ting også: Når vi skal endre organisasjoner, må vi endre mennesker. Å lage en ny strategi, et nytt organisasjonskart og skissere nye arbeidsprosesser er relativt enkelt. Det er å sette planen ut i livet som er utfordringen. En vellykket organisasjonsendring er i praksis summen av et stort antall individuelle endringer. Du og jeg må gjøre ting annerledes i morgen enn vi gjorde i går, vi må bevege oss ut av komfortsonen og tilpasse oss en ny virkelighet.

Det irrasjonelle mennesket
Da psykologen Daniel Kahnemann vant Nobelprisen i økonomi i 2002 (uten noensinne å ha tatt noe kurs i faget!), var det ved å utfordre tradisjonell økonomisk teori om at mennesker gjør rasjonelle valg basert på egeninteresse. Kahnemann viser at vi er langt mer irrasjonelle enn vi liker å tro. Men det er slett ikke bare innen økonomi vi mennesker opptrer irrasjonelt og følelsesstyrt.

For å lykkes med endringsprosjekter bør vi hele tiden være bevisst at menneskene vi jobber med kan være rasjonelle i det ene øyeblikket og fullstendig irrasjonelle i det neste.
Mange overser dette, og feiler stort.

Eidelman-prosjektet
Mennesker som har gjort ting på én måte lenge, liker ikke å bli fortalt at de må gjøre det på en annen måte. Vi er vanedyr. Vi liker at ting er som de pleier å være, uavhengig om det nødvendigvis er objektivt bra eller ikke. Dette viste psykologen Scott Eidelman, i et fascinerende forskningsprosjekt utført ved University of Arkansas i 2010.

I en serie på fem eksperimenter fikk deltakere blant annet i oppgave å lese om ulike akupunktur-metoder, der den eneste forskjellen mellom beskrivelsene var opplysningen om hvor lenge metoden ble sagt å ha eksistert. De ble også bedt om å gi sin vurdering av malerier og bilder av et trær. Grad av positiv vurdering hang direkte sammen med hvor gammelt de trodde noe var.

Til ”dessert” serverte Eidelman deltakerne sine to typer sjokolade. Smaken, sødmen og konsistensen i det deltakerne trodde tilhørte det eldste sjokolademerket var det nye merket overlegen på alle punkter! Ingen oppga alder eller tid som årsak til sin vurdering.

”Status quo har et psykologisk overtak”, konkluderte han. Du tror du tar rasjonelle beslutninger, men er styrt av forestillinger om at slik ting er og har vært, er å foretrekke fremfor noe nytt.

Disse mekanismene er med på å motarbeide nødvendig endring og gjør at både folk og virksomheter risikerer å råtne på rot.

Kjernen i endringsledelse
Endringsledelse dreier seg om troen på at endring kan styres. Og det kan den, men du vil garantert mislykkes dersom du ikke tar hensyn til menneskenes måte å håndtere forandring på. Derfor:
• Skal du utfordre status quo må du bruke mye tid og ressurser på å forklare hvorfor
• ”Hvorfor” inkluderer faren ved å ikke endre seg
• Lytt, og inkluder medarbeiderne i endringsprosessene
• Aldri, aldri, aldri undervurder folks behov for informasjon – all kommunikasjon har en effekt, også fraværet av sådan
• Vis vei. Å lede betyr faktisk å gå i front.

Endringsledelse gjort riktig gjør at organisasjonen og dens medarbeidere blir mindre redde for å forlate status quo, og får mer lyst til å være med inn i fremtiden. For vi må huske at vi tross alt er ekstremt tilpasningsdyktige – når vi først vil. Vi omfavner nye måter å gjøre ting på, når vi ser at det gagner oss. Mye av teknologien vi er avhengige av i dag, fantes ikke for ti år siden. Apple´s iPhone så dagens lys i 2007, og verden var ikke lenger den samme. I mediebransjen var ”nettjournalist” nærmest et skjellsord for sju-åtte år siden. I dag er du knapt nok journalist, om du ikke er på nett. Og hvor mange ser egentlig TV direkte lenger?

Tilbake til Nordmørsfjorden. Neste gang jeg kommer dit, raser vinterstormen. Iskalde bølger skyller over svabergene vi lå på. Alt er annerledes, men likevel likt. Årstider er endring – og vi ville ikke vært dem foruten. Selv vanedyr kan og vil beveges.

For dagens status quo var tross alt gårsdagens truende fremtid.

Les flere innlegg av Lars Pedersen: Når selskapspraten ødelegger hverdagen

Lars er seniorrådgiver i Steria Consulting. Han jobber med større og mindre endringsprosesser, med spesiell oppmerksomhet på det menneskelige aspektet. Lars er Sterias eneste psykolog. Uten at hverdagen nødvendigvis blir enklere av den grunn.

Legg inn en kommentar