Kunsten å holde foredrag

For å holde et godt foredrag, må du kunne noe, du må ville noe og du må gjøre noe.

Et godt foredrag starter med at du snakker om noe du kan. Og du kan mer enn du tror. Det er som regel sånn at de tingene du kan selv, føles som selvfølgeligheter. Men de erfaringene du har og de opplevelsene du har, de er unike for deg. Kanskje det er mange som har interessert seg for de sammen tingene som du har, men det er lite sannsynlig at de har samme perspektiv på tingene. Du bringer noe unikt til bordet. Velg et tema du har erfaring med, og du har tatt første skrittet til et fascinerende foredrag.

Når du skal bestemme deg for nøyaktig hva du vil snakke om, hjelper det å tenke på hvordan du vil påvirke ditt publikum. Publikumet ditt kan noe når de kommer til foredraget ditt. Ta utgangspunkt i at de vil noe med det de kan. Hvilket problem eller behov har de når de kommer inn i salen? Et vellykket foredrag kanaliserer denne viljen til handling: Hva vil du at de skal gjøre når de har hørt foredraget ditt? Skriv ned den (for deg) perfekte tilhørers kunnskap, vilje og handling etter at han eller hun har hørt foredraget. Dersom du kan beskrive en transformasjon som engasjerer deg, har du tatt skritt nummer to til et fascinerende foredrag.

For å oppnå noe, kreves arbeid. Når du holder et foredrag er det viktigste arbeidet du gjør å trene på å snakke. Bruk under 30 minutter på å strukturere tankene dine før du prøver å holde foredraget første gangen. Hold det for deg selv, men snakk høyt. Tren mange ganger. Tren foran andre om du kan. Tren minst tre ganger på foredraget før du lager en eneste slide. Tren mange ganger på foredraget ditt, og du vil komme i mål med et fascinerende foredrag.

Dersom du får med deg hodet (kunnskapen), hjertet (viljen) og kroppen (treningen), så er du garantert å holde et bra foredrag.

Principal Software Engineer i Sopra Steria Norge. Har jobbet i 15 år med utviklingsprosjekter, hovedsaklig i Java. Arrangør og initiativtaker i fagmiljøet rundt Smidige utviklingsmetoder i Oslo.

13 kommentarer om “Kunsten å holde foredrag

  1. Veldig mange mener de sitter på «formelen» for hvordan man skal klare å lage bra foredrag. Jeg er veldig uenig i at det finnes en universell oppskrift som vil gjøre at hvem som helst kan holde bra foredrag. Tingene du nevner kan kanskje fungere for noen, mens andre igjen leverer glimrende foredrag ved å gjøre og fokusere på helt andre ting. Personlig mener jeg at øving kun har noe for seg dersom du holder presentasjoner på et språk som ikke er morsmålet ditt. Da trenger du kanskje å forsøke å finne riktig ord noen ganger til du føler ting sitter.

    Den viktigste forutsetningen for å holde bra foredrag mener jeg er å like å holde foredrag. Hvis du egentlig ikke liker det, så la være. Lysten og ønsket om å formidle noe må være i bunnen dersom du skal holde et foredrag som er bra. Kunnskap om emnet er fullstendig underordnet denne ene tingen.
    De som holde gode foredrag kan gjøre det uansett team, fordi de elsker det å presentere og er gode på det. Så jeg mener det holder veldig lenge å kun ha med hjertet, som du sier. Alt det andre er faktisk ikke så veldig viktig 🙂

    Jeg skrev en artikkel om «det å presentere» (http://dallokken.com/espen/2010/09/det-a-presentere/) etter årets JavaZone.

  2. Det er vel ikke snakk om at det er «formelen», men at det er «en formel». Mange sitter med lyst til å holde et foredrag om et tema de brenner for, men aner ikke hvor de skal begynne eller hva de kan gjøre for at det skal bli bra. Da er det nyttig å lære hva andre gjør. Forøvrig er det nok flere måter en person kan holde gode foredrag på enn «den eneste ene» fremgangsmåten som passer for en person. Jeg er sikker på at du kunne holdt gode (kanskje enda bedre?) foredrag selv om du hadde øvd på forhånd, Espen. 😉 Selv kunne det ikke falle meg inn å holde et foredrag uten å øve først, samme om jeg skulle snakke på norsk, engelsk eller swahili. Spesielt ikke en lyntale.

  3. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at Espen beskylder meg for å bruke tabloide formulering. Hmmm… 😉

    Det finnes ikke én formel, men det finnes mulige oppskrifter man kan prøve.

  4. @Espen

    Bra poenger, men dette:

    «Personlig mener jeg at øving kun har noe for seg dersom du holder presentasjoner på et språk som ikke er morsmålet ditt.»

    er jo også en oppskrift… som heller ikke passer for alle. Selv har jeg holdt eksterne foredrag både med og uten øving det siste året, og vet nå at jeg gjør det langt bedre når jeg har pratet gjennom hele foredraget høylydt noen ganger hjemme på forhånd.

    Det korrekte standard-svaret, som i så mange andre områder: «it depends». Men blogposter er veldig kjedelige å lese dersom forfattern putter inn alle gråsoner og disclaimers underveis… 🙂

  5. @Thomas du kan si det er en oppskrift selv om jeg sa det var hva jeg personlig mente og som du sier så kommer det an på også her.

    Du er selvsagt i din fulle rett til å være tabloid Johannes, jeg er den siste som kan nekte noen å være det 🙂
    Som Thomas sier så er grå blog poster ganske kjedelig.
    Det jeg bare ville påpeke var at mange tror at gitt formel så kan alle holde engasjernede og gode foredrag. Dette tror jeg ikke er riktig og ikke en oppskrift i verden kan hjelpe deg om du faktisk ikke liker å holde foredrag. Du må ha det i bunnen og da finner du måten din selv.

  6. Det viktigste er som du sier, Espen: Et ønske om å formidle noe man vet. Uten dette hjelper ikke noen oppskrift. En god del som har dette ønsket og ikke vet hvordan å bruke det har hatt glede av prosessen jeg beskriver i blogposten når jeg har hold presentasjonsmekkeworkshops.

  7. En gammel regel er at foredrag / undervisningsøkt krever minst like lang tid på forhånd som du har tenkt å bruke på foredraget ditt. I og med at vi alle er litt forskjellige, er det ingen formel for dette som passer alle – du må selv finne ut hvilken formel som «er deg».

    Hvis du ikke har følelsen av at informasjonen du hadde tenkt å formidle er «I go tell the people» kan du kanskje like godt la være.

  8. Hei
    Jeg er en student som har PIS. Jeg skal ha en framføring om stjeling innen temaet sosiale avvik som bare skal vare 5 minutter, men klarer ikke å korte dette ned.
    Trenger virkelig hjelp, for jeg har nesten gitt opp. Ser at du er veldig flink å skrive og like rå hjelpe så jeg håpet på at du ville hjelpe meg med å korte ned teksten litt/ forandre setningene. Legger ved dokumentet. Trenger tilbakemelding raskest mulig
    Hilsen fortvilt elev.

    Tema: sosiale avvik
    Problemstilling
    Hva er grunnen til at så mange mennesker begynner å stjele og hva skal vi gjøre med dem?
    Læreplanmål:
    Diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik
    Denne gang skal jeg bare legge vekt på behaviorismen for det om jeg vet at arv kan ha en innvirkning, mest fordi at jeg vet at vi er født med en fri vilje og alltid har flere valg.
    Jeg valgte denne problemstillingen om stjeling i Norge fordi vi har det så bra at vi ikke burde ha et behov for å stjele. Vi har jo et demokrati, hvor majoriteten i landet bestemmer. Derfor ønsker jeg å se hvorfor noen begynner å stjele for å forstå dem bedre.
    Framføring
    Sosiale avvik har en atferd eller handling som stjeling så er tydelig i uoverstemmelse med normene i et sosialt system. Vi har også formelle lover som den norske grunnlov og mange følger det etiske budet at man ikke skal stjele m. tanke på at kristendommen er hoved religionen i Norge. Vi har en normdanning i Norge mot stjeling. Motsatt handling vil derfor motta sanksjoner i form av straff fra samfunnet. I tillegg som jeg sa så burde det ikke være behov for stjeling i Norge, men allikevel ble det anmeldt 177 000 tyveri og andre vinningslovbrudd i 2010 i følge Norges statistiske sentralbyrå. Så hva er grunnene for at de fortsatt stjeler. Hvordan kan vi forhindre dette og hjelpe dem til å forstå at det er galt?
    Utafra mulighetsteorien kan jeg si at det er begrensede muligheter i et samfunn til at alle skal ha god råd og at man har disse tre valg om å finne seg i det og gjør det beste utav det, jobbe seg oppover mot et høyere sosialt lag eller begynne og f.eks. å stjele som er lettest utvei. Hva en velger her kommer helt an på hvilke verdier man setter høyest som person etter hvordan du har blitt sosialisert og internalisert og ikke minst hvilket land og kultur du kommer ifra. Tyvene sies å ha lave moralske verdier i forhold til majoriteten i samfunnet og lovene siden de velger den letteste løsning nemlig å stjele uten å tenke på konsekvensene for resten av samfunnet. Derfor vil mange kanskje si at de er egoistiske, men grunnen for at de allikevel bare velger den enkleste løsningen kan være at de føler seg urettferdig behandlet av samfunnet siden de ikke blir tatt hensyn til. Kanskje de sliter med økonomien og ikke får noe hjelp bare enda mer skatter og avgifter. Så hvorfor ta hensyn til andre når ingen tar hensyn til dem? Mens ungdommer kanskje ikke tenker så langt. De har dårlig rå, men kanskje ønsker å opprettholde sin identitet. Ha de kuleste merkeklærne for å passe inn osv. Andre som velger å motstå fristelsen har sannsynligvis hatt en såkalt god oppvekst etter loven og blitt opplært i viktigheten av samfunnets moraler for at samfunnet skal fungere for de fleste. For ofte er det rette og etiske i følge loven, kulturen og religionen det vanskeligste å gjøre.
    2 typer familier:
    -Samfunnsbevisste familier: sosialiseres etter samfunnets lover, normer, moraler og verdier. Alle må følge dette for at landet skal fungere.

    -Selvbevisste familier: opptatt av å overleve best mulig selv og gjøre det som er nødvendig for å oppnå dette. De trenger nødvendigvis ikke blir sosiale avvik så lenge de ikke bryter lover og regler, men tror det er større sjans PGA de blir sosialisert opp til å gjøre hva de vil uten å ta hensyn. F.eks. å snylte på skatt.
    Teorien om kriminelle subkulturer sier at i mange slumområder i storbyer med dårlige levekår så er kriminalitet som stjeling et mønster som man blir opplært i for å overleve. I korrupte kulturer er dette vanlig, men vi har det også i Norge.
    Her er ofte andre ungdommer en viktig sosialiseringsagent hverandre. Mange kan slite med identiteten sin her for at de havner i et krysspress hvor foreldrene har lært dem at stjeling er galt og har helt andre forventninger enn dine kule kamerater. Vi har et overlevelsesinnstinkt i oss.
    ERIK SØLVBERG, og GRO-ANITA MORTENSEN har skrevet mye av fagstoffet for samfunn i Norge og de sier også at forventningene til kjønnsrollene har en påvirkning på våre valg. De sier at flest menn stjeler, kanskje fordi at gutter forventes å være tøffe, dristige, få spenning av og «leve farlig» for å vise seg selvstendige. Jenter skal være forsiktige, omsorgsfulle, lydige og godta forhold som de er som de er og stjeler dermed mindre. Det viser seg også at de med lav utdanning altså mindre forståelse for samfunnet stjeler mer.
    Mange har også hatt en vanskelig oppvekst under uryddige sosiale kår og med lite grensesetting.

    Alle vet at stjeling møter negative sanksjoner i form av straff, men hvilke typer sanksjoner hjelper egentlig mot stjeling for disse personene som har ulike grunner for at de stjeler? Hvordan kan vi lære dem de såkalt rette verdiene og få dem internalisert i dem? Vi ønsker jo ikke å ta hevn for da er det ingen som lærer..
    På et makronivå tror jeg det er viktigere å gi dem samfunnstjeneste som rehabilitering enn pengestraff eller fengsel fordi da må de lære å jobbe og ta hensyn til samfunnet for å få et resultat. Det er et bra allmennpreventivt hensyn. Ved fengselsstraff å risikere man at de jors på å stjele siden mange har så dårlig levekår at de vil her og de er jo ikke farlige for samfunnet. Pengestraff som et individprevntivt hensyn vil bare gjøre at de føler seg enda mer urettferdig behandlet, og mindre forstått av samfunnet slik de forsetter å stjele for å ta hevn eller bruke det som unnskyldning til at det er rett for dem å stjele.
    Allikevel sier den norske straffelov at straffen for naskeri (stjele småprodukter i butikker) kan få bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Mens tyveri (innbrudd i hjem som går mer utover andre) gir bøter eller fengsel inntil 3 år. Henvisning om Naskeri: § 391 a og Tyveri: § 257. Det virker rett at de må betale tilbake det de skylder, men er det ikke bedre at de lærer og får muligheten til å komme seg videre?
    På et mesonivå kan organisasjoner nå ungdommer på deres plan for å få en påvirkning med samfunnets rette verdier slik de kanskje kan få en forståelse for samfunnets allmenne grunner til lovene. Altså at de får sosialiseres med norske lov holdere og se hvordan de overlever uten og såkalt jukse. Det kunne hjulpet og f.eks. finne jobber til dem.

    På et mikronivå så er vi jo alle individer som kanskje kjenner noen som stjeler. Vi er viktige for dem i deres sosialisering og kan derfor hjelpe dem mot å internaliseres rett. Vise rettferdighet og hvorfor ta hensyn. Gi støtte, vise forståelse og prøve å hjelpe er gode tiltak.
    Konklusjon: Det er vanskelig for folk å holde seg borte fra stjeling når man har begrensede muligheter i samfunnet og din nære subkultur som man sosialiseres i møter stort press på å gjøre som dem, men vi har alltid et valg. Som sagt er ofte det rette å gjøre det vanskeligste. For at Norge skal holde de sosiale avvikene borte fra stjeling må vi få dem klar over at stjeling er galt fordi det ikke fungerer i vårt samfunn, slik at de skal kunne ønske å forandre seg. Hvis ikke kan sanksjoner som rehabilitering i form av samfunnstjeneste og hjelp på alle 3 nivåer være en bra løsning.

  9. @Annika

    Hyggelig at du ber om hjelp. Det kan være vanskelig å strukturere tankene sine i et vakuum, og det er lurt å be om tilbakemeldinger. Min første tilbakemelding vil være: Har du noen som du kan be om å høre på deg når du prøve å framføre teksten din og gi tilbakemelding?

    Mitt andre tips til deg: Før du fremfører teksten din for et prøvepublikum, prøv å fremføre den høyt til veggen (eller katta) med stoppeklokke. Du vil da antageligvis føle at teksten er litt springende og at den slutter litt brått. Samtidig tror jeg du vil oppdage at det tar kortere tid enn du tror.

    Tips 3: Grunnen til at teksten slutter brått er det samme problemet som med mange skolestiler: Du har blitt gitt i oppgave å drøfte noe, men det finnes ikke noe formål med drøftelsen. Det er jo ikke din feil. Hva om du latet som du skulle snakke for stortinget eller byrådet og du ønsket å få dem til å endre noe i samfunnet. Hva ville du at de skulle endre? Hva ville oppfordringen din vært? Bruk det som avslutning.

    Tips 4: Struktur: Stilen din følger allerede en 3×3 struktur som jeg beskriver. Unngå alt som ikke dreier seg om dette (for eksempel «Tyvene blir ansett til å ha lave moralske verdier»):
    1. Det er pussig at 177 000 tyveri forekom i Norge i 2010:
    * Gode levevilkår
    * Demokrati
    * Kristendommens bud
    2. Hva er årsaker til tyveri?
    * Sosiale forskjeller (urettferdig behandling)
    * Oppdragelse
    * Ønske om høyrisikooppførsel hos unge menn
    3. Hva skal vi gjøre?
    * Redusere bruk av fengselstraff til fordel for samfunnstjeneste
    * Holdingskapende arbeid gjennom ungdomsorganisasjoner
    * Som individer: Ta vare på de som faller utenfor

    Fokuser på disse punktene eller 3×3 alternative punkter og dropp alt annet.

  10. Tusen takk for hjelpen!
    3 delingen bandt sammen fagstoffet på en skikkelig strukturert og oversiktlig måte. Fikk en mye tydeligere en rød tråd 😀 Det skrøyt læreren min av 😉 Mye lettere å huske manuset på denne måten 😉

  11. Hei kjære du!

    Jeg trenger virkelig hjelp til å holde et godt foredrag i norsk 2. året Vgs. Jeg vil gjøre noe unikt og noe som vekker oppmerksomheten til de i klassen min og ikke minst læreren. Læreren legger vekt på følgende i foredraget:
    • Innhold
    • Tidsbruken
    • Evne til selvstendighet
    • Stemmebruk og blikkontakt
    • Kreativitet
    • Struktur

    Hun ønsker også: Vær kreativ, våg å gjøre noe annet enn alle andre. Gjør foredraget til ditt eget med personlig preg.

    Har du noen gode tips til hva jeg kan gjøre under mitt 5 minutters lange foredrag om de Norrøne gudene eller om skapelsesmyten?

    Er kjempeglad for alle tips!! Tusen takk

  12. Hei, Katrin

    Takk for at du tar kontakt. Blogposten oppsummerer det jeg tror er de viktigste tingene også for deg, pluss et poeng som ikke ligger for dagen.

    Her er det viktigste:

    * Start med å tenke gjennom hvem du snakker til og hvordan du vil at foredraget skal påvirke dem. Dette gir deg godt innhold, kreativitet og selvstendighet
    * Ett eksempel på en struktur som fungerer bra for meg er 3 hovedpunkter med 3 underpunkter hver. Da begrenser du hvor mye du må strukturere før du går videre til neste punkt. Jeg kaller denne strukturen «3×3». Ikke bruk mer en 15 minutter på dette.
    * Så snart du har notert deg tre hovedpunkter med tre underpunkter, bør du starte å trene. På en time kan du trene mer enn 10 ganger på et femminutters foredrag! Tidsbruk, stemmebruk og struktur blir alle bra av trening

Legg inn en kommentar