Lykkes du som kunnskapsmedarbeider?

Trender i kunnskapssamfunnet er dagens tema for First Tuesday. Vi lever uvilsomt i et kunnskapssamfunn. Mengden av tilgjengelig informasjon har skutt i taket de siste årene. Utviklingen går stadig raskere, veldig mye raskere enn før. Hva er det så som er viktig for å kunne lykkes som medarbeider og menneske i dette ”nye” samfunnet? Det er ambisiøst å oppsummere det i fem punkter, men her er mitt forsøk.

  1. Vær god til å søke etter og tilegne deg informasjon raskt. Hvem har ikke sittet i møter der navn eller tre bokstavs forkortelser blir kastet i mot deg med største selvfølgelighet. Har du ikke hørt om det? Er du helt utdatert eller? Det er flere enn en gang man henter seg inn med et godt søk på internett mens bombardementet pågår. Konsulenttriks kaller noen det, jeg kaller det overlevelsestaktikk. Det er helt umulig å ha full oversikt over alt alltid. Mengden informasjon er simpelthen for stor.
  2. Aksepter at verden endrer seg raskt, og vær åpen for nye og andre innfallsvinkler enn din egen, vær pragmatisk. Et eksempel: Noen insisterer fortsatt på at bunnposting er tingen i e-post, og argumenterer gjerne heftig for det. Dette til tross for at de aller fleste topp-poster, de fleste klienter viser tråden for emnet og mobiltelefonklienter bare viser toppen av mailen. Vedkommende som har skrevet har lagt sitt svar under noe du for lengst har lest. Det fremstår som unødvendig nerdete.
  3. Basiskunnskap består. Lesing og matte er kanskje de viktigste av alle basiskunnskaper. Dette danner selve fundamentet for punktene over, så her gjelder det å være god. Læreplanen i den norske grunnskolen i dag er faktisk veldig lik den som ble laget i mellomkrigstiden på 1930-tallet. Sirkelen er fortsatt rund, linjen er fortsatt rett. Bokstavene ordnes ofte i alfabetisk rekkefølge (alfabetet begynner ikke med QWERTY…) og er de samme som før. Det er her kløften i samfunnet skapes, de som er flinke til å lese og liker å lese, og de som ikke liker å lese eller er dårlig til å lese og faller av skolen. Fatt mot, det er mulig å øve på hurtiglesing.
  4. Vær kildekritisk og gjør deg opp din mening. Mange journalister er så hardt presset at de ikke har tid til å undersøke det de skriver. Dersom artikkelen bærer preg av å være markedsføring så er den gjerne det. Ofte kan også økonomiske, politiske eller personlige meninger ligge bak. Kanskje sympatiserer også journalisten med budskapet og det blir enda mer farget. Forsøk å finne en journalistisk artikkel som er negativ til Apple, første treff på Google er wikipedia.
  5. Niche thyself. Oversatt betyr dette noe sånt som «finn din nisje». Ordene tilhører Guy Kawasaki og kommer fra boken ”the art of the start”. Han sa det om oppstartsbedrifter. Jeg mener det er minst like sant om fagpersoner. Kan du veldig mye om et smalt felt som er relevant og etterspurt, er du sikret jobb – i hvert fall en stund, til det du kan ikke lenger er etterspurt. Og så må du finne deg en ny nisje. Uttrykket burde kanskje modifiseres litt – Niche thyself, and again, and again.

 En bør altså være god til både å lære og å huske. Læring har imidlertid blitt mye viktigere enn husking i kunnskapssamfunnet enn hva det var i industrisamfunnet. Det er rett og slett komplett umulig å huske og kunne alt som er tilgjengelig. Er man lykkelig med det man vet og forberedt på å lære noe nytt går det som regel bra. Hvis ikke, google fungerer på iPhone under bordet også.

Det var mine topp fem overlevelsespunkter i kunnskapssamfunnet. Har du andre forslag til punkter?

2 kommentarer om “Lykkes du som kunnskapsmedarbeider?

  1. Veldig bra liste!

    Jeg ville lagt til et punkt relatert til det siste avsnittet. «Market thyself»: Det er nyttig å kunne både markedsføre spesifikke ting man jobber med, samt bygge sin egen «merkevare» over lengre tid. Uansett hvor mye kunnskap man har om de riktige tingene så hjelper det ikke dersom man ikke klarer å selge/markedsføre kunnskapen og arbeidet sitt til andre.

Legg inn en kommentar