Smidig brukervennlighet

Lunch #60, Copyright: Børge Lund. Bilde brukt med tillatelse fra opphavspart.
Lunch #60, Copyright: Børge Lund. Bilde brukt med tillatelse fra opphavspart (klikk for større versjon).

Vi lo godt da vi leste denne stripa. Den setter fingeren på både sannheter, usannheter og fordommer.

Alle som har jobbet i systemutviklingsprosjekter vil nok kjenne seg igjen her. Vår påstand er at de som kjenner seg mest igjen er de som ikke har jobbet med brukersentrerte designere eller smidige utviklere.

I stripa er kulturforskjellene tydelige ved første øyekast. Det er ikke alle som ser verdien av å gå pent kledd på jobb, for eksempel. Den stereotype utvikleren går i en nerdete t-skjorte fra ThinkGeek, mens designeren går med moteriktige briller og skulderveske. Designere er kun opptatt av overflaten og skal ha vetorett på alt som angår brukergrensesnittet (designeren vet selvfølgelig best). Utviklerne hater selvfølgelig designerne fordi de vet best selv. Og utviklerne bryr seg ikke om slike uviktige detaljer som brukergrensesnitt. Ikke har de stilsans heller. Men de viktige problemene kommer med tankesettet. De andre er alt for opptatt med noe som de tror er et viktig fundament for systemet, men som egentlig ikke har noe å gjøre med det som skal lages.

Slik er det lett å bli selvhøytidelig og ikke se verdien av hverandre. Er det noe både utvikleren og designeren faktisk har til felles er det en tendens til å kunne oppleves som primadonnaer av andre på prosjektet. Vår erfaring er at de begge ønsker å lage et godt system – de bare angriper dette på forskjellige måter og fokuserer på forskjellige ting.

Stereotypen av det konfliktfylte forholdet mellom designere og utviklere er noe vi har opplevd på kroppen. Det er slitsomt og lite konstruktivt. Men vi har også opplevd konstruktivt arbeid der vi lærer av hverandre. Vår erfaring er at vi sammen blir sterkere.

«Moderne» brukersentrerte designere og «smidige» utviklere har fokus på hva som gir verdi for brukeren av systemet; begge er opptatt av feedback som gir innsikt; begge er opptatt av kvalitet. Og de har gjerne forskjellig fokus som gir grunnlag for læring og kreativitet.

En designers styrke er å se det som skal leveres i den sammenhengen det skal brukes. En utvikler er opptatt av hvordan man kan bygge systemet. En designer som ikke skjønner utviklerens perspektiv har ingen måte å få gjort sine ideer virkelige på. En utvikler som ikke skjønner designerens perspektiv har ingen måte å vite hva han egentlig skal lage.

Brukersentrerte designere ønsker å lage de beste løsningene som er mulig, med de ressursene som er tilgjengelig. Gode designere jobber hardt for å forstå hvem brukerne er og hva behovene deres faktisk er. De må ha en visjon for systemets brukeropplevelse. Selv om designeren er den som formidler denne visjonen, er det ikke designerens visjon alene. Den er utviklet i samarbeid med utviklere, prosjektledere, brukere og andre interessenter.

Den moderne trenden blant utviklere er smidige metoder som Scrum, Lean og Extreme Programming. Felles for smidige metoder er at de er opptatt av konkrete resultater av arbeidet. Da er det essensielt å ha forståelse for hvem som mottar disse resultatene.

Fellesnevneren for disse metodene er at de innser at man må forstå hele problemet for å kunne lage en god løsning. Problemforståelsen starter alltid med å forstå hvem som får verdi av systemet og hva denne verdien består i. En naiv innfallsvinkel kan stoppe ved kunden (produkteier) som betaler for prosjektet. I stedet foreslår vi å observere brukerne av systemet.

For å få bygget opp forståelsen har brukersentrert design en verktøykasse der et av de viktigste verktøyene er brukerintervjuer. Under et brukerintervju setter vi oss ned og snakker med de som faktisk skal bruke systemet. Poenget er å bygge opp forståelsen for de underliggende verdiene systemet kan løse, ikke bare de observerte symptomene. For eksempel kan vi bruke noen dager til å lytte på henvendelsene fra publikum til saksbehandlerne som skal bruke systemet. Da kan vi identifisere de vanligste problemområdene.

Smidige metoder benytter brukerhistorier til å definere arbeidsoppgaver. Essensielt for brukerhistorier er at man beskriver hvem som er interessert i funksjonen som skal lages og hvilken verdi den gir. For eksempel «for å kunne forklare hva jeg får i pensjon, som en pensjonist ønsker jeg at saksbehandleren får en grafisk sammenstilling av alle mine pensjonsytelser.» Dette er en av flere maler som brukes til å skrive brukerhistorier, og den er på formen «for å oppnå en forretningsverdi, som interessent ønsker jeg at bruker får en funksjon«.

Brukerorientert design gir verktøyene for å skaffe innsikt i brukernes behov. Smidige metoder gir verktøyene for å levere et system som oppfyller disse behovene. Design uten utvikling er lammet, utvikling uten design er blind.

Sammen blir vi sterkere. La fordommene falle!

To teknikker vi mener du bør prøve:

  • Brukerhistorier
  • Brukerintervjuer

Denne artikkelen er resultatet av samarbeid mellom Ram (designer) og Johannes (utvikler).

3 kommentarer om “Smidig brukervennlighet”

  1. Tilbaketråkk: uberVU - social comments

Legg inn en kommentar